Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; beslektet med brumme

Betydning og bruk

humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester

brems 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre en brå brems

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Sjå: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp

bremse ned

Betydning og bruk

sette ned farten (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • bremse ned for en fotgjenger

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Betydning og bruk

insekt som legger egg i huden på storfe;

trykkluftbrems

substantiv hankjønn

trykkluftsbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2 der bremseklossene presses mot bremsebanen ved hjelp av trykkluft

servobrems

substantiv hankjønn

servobremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av servo-

Betydning og bruk

brems der bremsekraften blir forsterket med tilført tilleggskraft

trommelbrems

substantiv hankjønn

trommelbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) som virker på en trommel som er festet til hjulet

Nynorskordboka 9 oppslagsord

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar

brems 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein brå brems

bremse 2

bremsa

verb

Tyding og bruk

  1. minke eller stogge farten;
    Døme
    • sjåføren bremsa for ein fotgjengar;
    • lære ungane å bremse med skia
  2. i overført tyding: dempe;
    halde att
    Døme
    • bremse nedgangen i økonomien;
    • bremse fråflyttinga
    • brukt som adjektiv:
      • tiltaka hadde ein bremsande verknad
  3. roe ned hest ved å bruke bremse (1, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    setje ned farten (ved å bruke bremse)
    • han greidde ikkje å bremse ned i tide
  • bremse opp
    stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
    • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
    • epidemien er i ferd med å bremse opp

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Tyding og bruk

insekt som legg egg i huda på storfe;

brekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk brake ‘brems’

Tyding og bruk

handbrems på motorkøyretøy;
Døme
  • køyre med brekket på

felgbremse

substantiv hokjønn

felgbrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brems på sykkel som bremsar mot felgen;
til skilnad frå navbremse

bråbrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brå og plutseleg brems (3
Døme
  • tunge gjenstandar fer framover ved kollisjon eller bråbrems

vere 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vorte

Tyding og bruk

  1. åme av brems (1
  2. knort i huda av vere (2, 1)