Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bilbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sikkerhetsbelte i bil og buss
Artikkelside

topunktsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilbelte som er festet i to punkter
Artikkelside

sikkerhetsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

belte som blir brukt i biler (og fly) for å hindre personskader ved sammenstøt og andre uhell;
jamfør bilbelte
Artikkelside

rullebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilbelte som en ruller ut fra en snelle, og som etter bruk ruller automatisk tilbake
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

  1. lære opp;
    gjøre til vane
    Eksempel
    • venne kalven til å stå på bås;
    • venne seg til å bruke bilbelte
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • venne barnet av med å banne;
    • venne av et barn – se avvenne

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

beltekontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll for å avdekke manglende bruk av bilbelte
Eksempel
  • politiet gjennomførte beltekontroller i busser
Artikkelside

beltegebyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gebyr for ikke å bruke bilbelte
Eksempel
  • det ble gitt to beltegebyr i kontrollen
Artikkelside

beltebruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

bruk av bilbelte
Eksempel
  • bli ilagt bot for manglende beltebruk
Artikkelside

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
Artikkelside

generasjonsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

type bilbelte som kan reguleres slik at det kan brukes av både barn og voksne
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

bilbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sikringsbelte i bil eller buss
Artikkelside

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

beltegebyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gebyr for ikkje å nytte bilbelte
Døme
  • det vart gjeve to beltegebyr i kontrollen
Artikkelside

beltekontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll for å avdekkje manglande bruk av bilbelte
Døme
  • politiet gjennomførte beltekontrollar i bussar
Artikkelside

beltebruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av bilbelte
Døme
  • bli ilagd bot for manglande beltebruk
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
Artikkelside

tryggingssele

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

generasjonsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

type bilbelte som kan regulerast slik at det kan brukast av både barn og vaksne
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. (kvalitets)grad, nivå
    Døme
    • levestandard;
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • sosial standard
  2. kubikkmål for trelast
    Døme
    • 1 standard = 4,672 m3
  3. Døme
    • bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside
Side 1 av 2