Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

beta 2

verb

Uttale

betaˊ

Opphav

fra lavtysk; av ta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beta en lysten til noe
  2. gripe sterkt, henføre, imponere;
    jamfør betatt
    Eksempel
    • musikken betok dem

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt frå bete (1, 1), brukt som grønsak
    Døme
    • kjøt med potet, spinat og beter

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein bete mat
  2. samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom;
    lite matmål
    Døme
    • ta seg ein bete flatbrød
  3. lite stykke (av noko)
    Døme
    • bryte noko i betar;
    • bete for bete
  4. tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
  5. tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt

betesukker 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bete (2

Tyding og bruk

sukker i betar;
til skilnad frå farin

gnafse

gnafsa

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

ete i små betar;
Døme
  • gnafse på ei kålrot;
  • makkane har gnafsa i seg kjøtet

krase

krasa

verb
kløyvd infinitiv: krasa

Opphav

lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme noko sund;
    knuse i betar
    Døme
    • få krasa ein finger;
    • ho krasa sigaretten ned i asfalten
  2. Døme
    • det krasar i grusen

flatbrødsoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betar av flatbrød i mjølk;