Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bendsel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i sjømannsspråk: surring med seilgarn eller tynn line
Artikkelside

bende

verb

Opphav

norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’

Betydning og bruk

  1. bøye i bue, i spenn
    Eksempel
    • bende en stang;
    • bende en stokk
  2. presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
    Eksempel
    • bryte og bende med spettet
  3. om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse);
    gå tvert
    Eksempel
    • det bender imot

Faste uttrykk

  • bende seil
    feste seilene til rærne med bendsel
Artikkelside

bende seil

Betydning og bruk

feste seilene til rærne med bendsel;
Se: bende
Artikkelside

merling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter lavtysk merlink; av merle

Betydning og bruk

tynn line brukt til bendsel og lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bendsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå tysk; av band (1

Tyding og bruk

  2. i sjømannsmål: surring med tynn line som bind saman to partar av tau eller vaier
Artikkelside

merling

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk merlink; av merle

Tyding og bruk

grann line brukt til bendsel (2) og liknande
Artikkelside

bendsle

bendsla

verb

Tyding og bruk

surre, binde bendsel ikring;
binde i hop
Artikkelside