Bokmålsordboka
merle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å merle | merler | merla | har merla | merl! |
| merlet | har merlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| merla + substantiv | merla + substantiv | den/det merla + substantiv | merla + substantiv | merlende |
| merlet + substantiv | merlet + substantiv | den/det merlede + substantiv | merlede + substantiv | |
| den/det merlete + substantiv | merlete + substantiv | |||
Opphav
av nederlandsk merlen, marlenBetydning og bruk
legge eller feste med merlestikk