Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
avholde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
la finne sted
;
arrangere
Eksempel
avholde
årsmøte
;
møtet blir avholdt 1. desember
Faste uttrykk
avholde seg fra
nekte seg
;
avstå
jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det
;
avholde
seg fra å stemme
Artikkelside
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
spesialprevensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virkning en antar at straff har med hensyn til å avholde en lovbryter fra nye straffbare handlinger
;
jamfør
prevensjon
(1)
Artikkelside
bare seg
Betydning og bruk
avholde seg, dy seg
;
Sjå:
bare
Eksempel
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
avholde seg fra
Betydning og bruk
nekte seg
;
avstå
;
Sjå:
avholde
Eksempel
jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det
;
avholde
seg fra å stemme
Artikkelside
avskrekkingsvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(kjernefysisk) våpen (med lang rekkevidde), som skal avholde en mulig fiende fra å begynne krig
Artikkelside
avholdende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
avholde
Betydning og bruk
som avholder seg fra nyting
;
asketisk
brukt som adverb
leve avholdende
edruelig
(1)
Eksempel
hun har vært avholdende de siste seks årene
som unnlater å ta stilling
Eksempel
gjøre et vedtak med én avholdende stemme
brukt som adverb
stemme avholdende
Artikkelside
faste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fasta
;
av
fast
, opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’
Betydning og bruk
avholde seg helt
eller
delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
de fastet av religiøse grunner
;
hun må faste før operasjonen
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord