Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

avfall

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt affall ‘verditap, avslag’, opprinnelig ‘noe som falt av’; jamfør tysk Abfall

Betydning og bruk

(verdiløse) rester fra industri, husholdning eller lignende;
Eksempel
  • avfall fra slakting;
  • kaste avfallet i en søppeldunk

pudrett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk poudrette; jamfør pudder

Betydning og bruk

om eldre forhold: (tørket og knust) gjødsel fra mennesker, ofte blandet med torvstrø og annet avfall

returordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

system som er laget for å tilrettelegge for mottak av avfall til gjenvinning
Eksempel
  • returordning for batterier

restavfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avfall som blir igjen etter at papir, glass, metall, klær og farlig avfall er sortert ut

brennbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett antennes
    Eksempel
    • brennbar væske;
    • en brennbar gass;
    • fjernvarmeanlegg basert på brennbart avfall
  2. i overført betydning: som lett kan utløse en konflikt
    Eksempel
    • et brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske temaer

plastavfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avfall i form av kasserte produkter av plast

organisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. som hører til dyre- eller planteriket;
    Eksempel
    • organisk avfall;
    • en planet uten organisk liv
  2. i kjemi: som inneholder karbonforbindelser;
    Eksempel
    • organisk kjemi
  3. i medisin: som gjelder et organ (1) i kroppen
    Eksempel
    • organisk sykdom
  4. som er en harmonisk og naturlig del av en større helhet
    Eksempel
    • forfatterskapet danner et organisk hele

nyttiggjøre

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • nyttiggjøre søppel og annet avfall

Faste uttrykk

  • nyttiggjøre seg
    bruke noe slik at en har nytte (1 av det
    • vi må nyttiggjøre oss ressursene i havet

mottaksanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som har til oppgave å ta imot noe
Eksempel
  • et mottaksanlegg for gass;
  • et mottaksanlegg for håndtering av farlig avfall

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mo (2

Betydning og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg

Nynorskordboka 94 oppslagsord

avfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt affall ‘verditap, avslag’, opphavleg ‘noko som har falle av’; jamfør tysk Abfall

Tyding og bruk

(verdilause) restar frå industri, hushald eller liknande;
Døme
  • avfall frå slakting;
  • kaste avfallet i søppelrommet

pudrett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk poudrette; jamfør pudder

Tyding og bruk

om eldre forhold: (tørka og knust) gjødsel frå menneske, ofte blanda med torvstrø og anna avfall

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall

returordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

system som er laga for å leggje til rette for mottak av avfall til gjenvinning
Døme
  • returordning for plast

restavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall som blir att etter at papir, glas, metall, klede og farleg avfall er sortert ut

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema

matsvinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at mat endar opp som avfall
Døme
  • matvarekjedene legg til rette for minst mogleg matsvinn

plastavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall i form av kasserte produkt av plast

organisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. som høyrer til dyre- eller planteriket;
    Døme
    • organisk avfall;
    • det finst ikkje organisk liv på planeten
  2. i kjemi: som inneheld karbonsambindingar;
    Døme
    • grunnkurs i organisk kjemi
  3. i medisin: som gjeld eit organ (1) i kroppen
    Døme
    • organisk sjukdom
  4. som er ein harmonisk og naturleg del av ein større heilskap
    Døme
    • ein organisk del av samfunnet

nyttiggjere

nyttiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • nyttiggjere søppel og anna avfall

Faste uttrykk

  • nyttiggjere seg
    bruke noko slik at ein har nytte (1, 1) av det
    • vi må nyttiggjere oss ressursane i havet