Bokmålsordboka
dumping 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dumping | dumpingen | dumpinger | dumpingene |
| hunkjønn | ei/en dumping | dumpinga | ||
Betydning og bruk
utslipp av avfall eller avfallsstoffer, ofte ulovlig;
det å dumpe (1, 4)
Eksempel
- dumping av død fisk;
- dumpingen av industriavfallet
- som etterledd i ord som
- giftdumping