Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

attribuere

verb

Opphav

fra latin ‘tildele’

Betydning og bruk

angi som sannsynlig opphavsmann, tillegge, tilskrive
Eksempel
  • skjønnere attribuerer maleriet til van Gogh

attributt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: grunnegenskap
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. konkret kjennemerke
    Eksempel
    • fysiske attributter
    • spøkefullt:
      • kvinnelige attributterbryster
  4. i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig

attribusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å attribuere
  2. i språkvitenskap: attributivt forhold

Nynorskordboka 3 oppslagsord

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh

attributt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Tyding og bruk

  1. (symbolsk) kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor;
    • ho hadde lett synlege attributtbryst
  2. i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)

attribusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å attribuere
  2. attributivt tilhøve