Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

den delen av språket som de fleste i et språksamfunn bruker;

til forskjell fra fagspråk og særspråk

substantiv intetkjønn

variant av et språk som blir brukt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;

til forskjell fra allmennspråk

substantiv inkjekjønn

den delen av eit språk som dei fleste brukarane har felles;

til skilnad frå fagspråk og særspråk

substantiv inkjekjønn

variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke;

til skilnad frå allmennspråk