yve 1
yva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’Tyding og bruk
- spreie, spile ut, reise
Døme
- katten yver håra;
- småfuglane sat og yvde – sprikte med fjørene
- vide seg ut
- leiven yvde litt når han vart dynka
- refleksivt:
- håra yver seg opp;
- havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
- du må ikkje yve deg opp såleis
- stå ut, sprikje
Faste uttrykk
- yve segspile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)