Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

utstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør utstyre

Betydning og bruk

ting en trenger for å få utført visse virksomheter;
utrustning (2, 1)
Eksempel
- medisinsk utstyr;
- kostbare apparater og utstyr;
- ha personlig utstyr på badet
- - fotoutstyr
  - kjøkkenutstyr
  - kontorutstyr
  - sportsutstyr
  - verneutstyr
ytre framtoning, utseende (særlig på trykt verk)
Eksempel
- boka har fått praktfullt utstyr

Nynorskordboka 2 oppslagsord

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

sørgje for utstyr til;
skaffe det som trengst til;
utruste, forsyne
Døme
- utstyre huset med innbu;
- utstyre seg med moderne klede;
- vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
- sjukehuset er godt utstyrt
brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
Døme
- ho er godt utstyrt frå naturen

utstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør utstyre

Tyding og bruk

ting ein treng for å få utført visse verksemder;
utrusting (2)
Døme
- teknisk utstyr;
- ha med seg personleg utstyr på tur;
- vedlikhald av ski og anna utstyr
- - fotoutstyr
  - kjøkenutstyr
  - kontorutstyr
  - sportsutstyr
  - verneutstyr
utbunad, utsjånad (særleg på trykt verk)
Døme
- boka har fått praktfullt utstyr