Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

uteblivelse

substantiv hankjønn

utebliving, utebliing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at noe eller noen uteblir;

det å ikke komme;

det å ikke skje

Eksempel

uteblivelse fra undervisningen vil gi anmerkning;
uteblivelsen av invitasjon var ikke tiltenkt

frafallsprosent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosentvis andel som uteblir eller avstår fra noe, særlig om unge som avbryter utdanning

Eksempel

frafallsprosenten er for høy i videregående utdanning

fraværsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som avsies dersom en part uteblir fra et rettsmøte

Nynorskordboka 1 oppslagsord

utebli

verb

Opphav

av lågtysk utbliven

Tyding og bruk

ikkje skje eller inntreffe;

ikkje kome

Døme

effekten uteblir ikkje;
spelaren uteblei frå treninga;
resultata har uteblitt

brukt som adjektiv:
- uteblitte studentar;
- uteblitt betaling