Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

trapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’

Betydning og bruk

  1. rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre;
    • liste seg ned en bratt trapp
  2. avsats foran inngangsdør;
    Eksempel
    • stå ute på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekke av avsatser som likner en trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til

buksere

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; fra latin pulsare ‘støte’

Betydning og bruk

  1. slepe et fartøy med et annet
    Eksempel
    • redningsskøyta bukserte skipet til kai
  2. Eksempel
    • flyttefolkene bukserte flygelet opp trappene

Nynorskordboka 2 oppslagsord

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: slepa

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad

trapp

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. rekkje av steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom ned trappa;
    • klatre opp ei brei trapp
  2. avsats framfor inngangsdør;
    Døme
    • sitje på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i vente;
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til