Avansert søk

307 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

vegetasjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom da vekstene skyter nye skudd, blomstrer og setter frø;

vekstsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter vokser eller kan vokse;
  2. tid når mennesker og dyr vokser;

vekstperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter vokser eller kan vokse;
  2. tid eller periode når mennesker og dyr vokser;
  3. periode med økonomisk vekst

voksetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom eller årstid da planter vokser eller kan vokse;
Eksempel
  • våren er en god voksetid

vokseperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom eller årstid da planter vokser eller kan vokse
  2. tid da mennesker og dyr vokser

veiplan, vegplan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan (1, 1) for veibygging i et visst tidsrom
Eksempel
  • offentliggjøre den nye veiplanen

vekstalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder eller tidsrom som noe har vokst i;
til forskjell fra voksealder

ungdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ung
    Eksempel
    • ha ungdommens friskhet
  2. tidsrom da en er ung
    Eksempel
    • det skjedde i hans ungdom
  3. ung person
    Eksempel
    • være så spenstig som en ungdom;
    • møte to ungdommer
  4. brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
    Eksempel
    • et tilbud til barn og ungdom;
    • ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret;
    • reiserabatt for ungdom under 26 år

valgperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som et valg (2) gjelder for

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. det å våke eller vokte;
    det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig;
    det å passe på;
    det å verge (3 noe eller noen
    Eksempel
    • soldatene holdt vakt over ham;
    • hun sitter på vakt ved inngangen;
    • hunden stod på vakt mens de sov
  2. tidsrom da det holdes vakt (1, 1);
    Eksempel
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • kan du ta siste vakt?
    • jeg går på vakt klokka åtte;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld
  3. sted eller lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt;
    Eksempel
    • de prøvde å snike seg forbi vakten;
    • de har satt ut vakter rundt hele bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel

Nynorskordboka 160 oppslagsord

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet

kambrosilur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kambrium og silur

Tyding og bruk

  1. tidsrom for mellom 541 og 419 millionar år sidan
  2. samanfattande nemning på avleiringar frå periodane kambrium (2), ordovicium (1) og silur (1)

vekstsesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid når menneske og dyr veks;

vekstperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid eller periode når menneske og dyr veks;
  3. periode med økonomisk vekst

vekstalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder eller tidsrom som noko har vakse i;
til skilnad frå veksealder

veksetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom eller årstid da planter veks eller kan vekse;
Døme
  • våren er ei god veksetid

vekseperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid da planter veks eller kan vekse
  2. tid da menneske og dyr veks

vegplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan (1, 1) for vegbygging i eit visst tidsrom
Døme
  • lage ein ny vegplan

vegetasjonsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom da vekstane skyt nye skot, blomstrar og set frø;