Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våkitåˊki

Opphav

fra engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Betydning og bruk

liten, bærbar radiotelefon med sender og mottaker, brukt til trådløs kommunikasjon over korte distanser
Eksempel
  • snakke i walkietalkie;
  • høre spraking fra walkietalkien

talkum

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; av arabisk talq

Betydning og bruk

finmalt talk som blant annet blir brukt til pudder

Nynorskordboka 2 oppslagsord

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våkitåˊki

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Tyding og bruk

liten, berbar radiotelefon med sendar og mottakar, brukt til trådlaus kommunikasjon over korte distansar
Døme
  • vaktene er utstyrte med walkietalkie;
  • få ei melding på walkietalkien

talkum

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; av arabisk talq

Tyding og bruk

knust talk som mellom anna blir brukt til pudder