Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

souvlaki

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk souvla ‘spidd’

Betydning og bruk

rett av grillet kjøtt i strimler servert på spidd;
jamfør kebab

strimmel

substantiv hankjønn

Opphav

av strime

Betydning og bruk

langt, smalt stykke;
smal remse
Eksempel
  • skjære kjøtt i strimler;
  • en smal strimmel land

strimle

verb

Opphav

av strimmel

Betydning og bruk

dele i strimler
Eksempel
  • strimle appelsinskall
  • brukt som adjektiv:
    • strimlet svinekjøtt

splittkein

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk split cane ‘kløyvd rør’

Betydning og bruk

materiale av tynne strimler av tre eller metall som er limt sammen, brukt blant annet i eldre ski og fiskestenger

slindbarke

verb

Betydning og bruk

fjerne bark i strimler

rekle

verb

Betydning og bruk

skjære kveitekjøtt i strimler til rekling
Eksempel
  • holde liv i tradisjonen med å rekle kveite

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

fra fransk ‘deig, masse’; samme opprinnelse som pasta og postei

Betydning og bruk

fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever

neverkont

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ryggsekk eller skreppe flettet av strimler med never (2);
jamfør kont

shawarma

substantiv hankjønn

Uttale

sjavarˊma

Opphav

fra tyrkisk

Betydning og bruk

marinert kjøtt skåret i tynne strimler, ofte servert med pitabrød

Nynorskordboka 1 oppslagsord

strimle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei reiv laus strimler av borken