Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød

sprunge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med springe

Betydning og bruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

utsprungen

adjektiv

Tyding og bruk

om vokstrar: som er sprungen ut
Døme
  • ei utsprungen rose

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘herlegdomen til Gud’, 1817–1892

Tyding og bruk

  1. religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
  2. tilhengjar av bahai (1)
    Døme
    • det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Tyding og bruk

  1. melodiøs og kjensleladd variant av punkrock
    Døme
    • høyre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der ein dyrkar eit mørkt syn på livet, sprungen ut av kulturen kring punkrocken
  3. person som dyrkar eit mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminka
    Døme
    • svartkledde emoar