Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spjåke

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som spøke

Betydning og bruk

stase, pynte (på en overdreven eller smakløs måte)

Faste uttrykk

  • spjåke seg til
    pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
    • han spjåket seg til med silkeskjerf i halsen
  • spjåke seg ut
    pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
    • ungjenter som spjåker seg ut med leppestift og kunstige øyevipper
Artikkelside

spjåk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spjåke seg til;
    pynt og (uekte) stas;
    det å være tilgjort
    Eksempel
    • musikk som er fri for spjåk
  2. person som spjåker seg til
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

spjåke

spjåka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som spøkje

Tyding og bruk

stase, pynte (på ein overdriven eller smaklaus måte)

Faste uttrykk

  • spjåke seg til
    pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
    • spjåke seg til med glitrande ballkjolar
  • spjåke seg ut
    pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
    • han spjåka seg ut med halskjede og ringar på fingrane
Artikkelside

spjåke seg ut

Tyding og bruk

pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte;
Sjå: spjåke
Døme
  • han spjåka seg ut med halskjede og ringar på fingrane
Artikkelside