Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

smiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å smi (1);
arbeid med å lage ting av metall og hamre dem ut i opphetet tilstand
Eksempel
  • kurs i smiing og treskurd
Artikkelside

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål
Artikkelside

smi mens jernet er varmt

Betydning og bruk

utnytte en gunstig situasjon;
Se: jern, smi, varm
Artikkelside

fabrikkere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin fabricare ‘lage, smi’

Betydning og bruk

  1. framstille ved fabrikk (1);
    produsere i industrien
    Eksempel
    • fabrikkere biler
  2. i overført betydning: lage på kunstig vis;
    dikte opp
    Eksempel
    • fabrikkere en historie;
    • beviset var fabrikkert;
    • de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

lenke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; samme opprinnelse som nynorsk lekkje

Betydning og bruk

  1. bevegelig bånd av (metall)ringer som henger sammen
    Eksempel
    • lenken til et armbåndsur
  2. noe som hindrer eller avgrenser noen
  3. i IT: kobling mellom to elektroniske dokumenter med internettadresse
    Eksempel
    • klikkbar lenke;
    • døde lenker på nettsida

Faste uttrykk

  • legge i lenker
    1. arrestere (1)
      • fangen ble lagt i lenker
    2. ta vekk frihet
  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
  • sprenge lenkene
    frigjøre seg
Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    1. gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    2. yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

hymen 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske guden for bryllup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

smie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt smiðja; av smed

Betydning og bruk

hus eller rom til å smi i;
verksted for smed
Eksempel
  • arbeide i smia
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

smiing, smiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å smi (1);
arbeid med å lage ting av metall og hamre dei ut i oppheta tilstand
Døme
  • kurs i smiing av knivblad
Artikkelside

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
  2. noko som hindrar eller avgrensar nokon;
  3. i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
    Døme
    • klikkbar lenkje

Faste uttrykk

  • bryte lenkjene
    frigjere seg
  • leggje i lenkjer
    2. ta vekk fridom
  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål
Artikkelside

smi, smide

smida

verb

Opphav

norrønt smíða; av smed

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand;
    arbeide som smed
    Døme
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenkje ut
    Døme
    • smi ei lygn

Faste uttrykk

  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    1. gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    2. yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

hymen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnet til den greske guden for bryllaup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

smi medan jernet er varmt

Tyding og bruk

nytte eit lagleg høve når det byr seg;
Sjå: jern, smi, varm
Artikkelside

smie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smíði ‘(smed)arbeid’; av smi

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller reiskap som er smidd
  2. metall til pryd eller nytte på treverk
Artikkelside

smie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt smiðja; av smed

Tyding og bruk

hus eller rom til å smi i;
verkstad for ein smed
Døme
  • drive i smia
Artikkelside