Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ikke den skarpeste kniven i skuffen

Betydning og bruk

ikke blant de klokeste;
mindre intelligent;
Artikkelside

skuffe 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skuff

Betydning og bruk

  1. skovl- eller spadelignende redskap;
    jamfør snøskuffe
  2. solid kasse på traktor eller lignende til å flytte løsmasse med
    Eksempel
    • skuffa på en gravemaskin
Artikkelside

av første skuffe

Betydning og bruk

førsteklasses;
Se: skuff
Eksempel
  • en roman av første skuffe
Artikkelside

av verste skuffe

Betydning og bruk

av verste sort;
helt elendig;
Se: skuff
Eksempel
  • en skurk av verste skuffe
Artikkelside

skrivebordsskuff

substantiv hankjønn

skrivebordsskuffe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skuff i skrivebord til å oppbevare skrivesaker og dokumenter i
  2. tenkt sted der en sak, idé, rapport, tekst eller lignende legges eller tas fram fra, avhengig av interesse
    Eksempel
    • forskningsrapporten havnet i skrivebordsskuffen

Faste uttrykk

  • skrive for skrivebordsskuffen
    skrive litterære tekster uten å ha til hensikt å få dem utgitt
Artikkelside

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    1. sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    2. bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside

skuffeseksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av skuff

Betydning og bruk

møbel eller del av skap med skuffer
Eksempel
  • en skuffeseksjon på hjul;
  • et skap med skuffeseksjoner
Artikkelside

kartotekskuff

substantiv hankjønn

kartotekskuffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skuff med kartotekkort
Artikkelside

kommodeskuff

substantiv hankjønn

kommodeskuffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skuff i kommode
Eksempel
  • rydde i kommodeskuffene
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

underseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nedste seng i køyeseng;
  2. ekstra seng som ein kan dra ut som ein skuff under ei anna seng
Artikkelside

støve ned

Tyding og bruk

Sjå: støve
  1. bli dekt eller fylt av støv
    Døme
    • møblene støva heilt ned
  2. bli gløymd
    Døme
    • forslaget støvar ned i ei skuff;
    • turutstyret støva ned i kjellaren
Artikkelside

støve

støva

verb

Opphav

av lågtysk stoven

Tyding og bruk

  1. fyke eller ryke av støv
    Døme
    • det støvar fælt når bilane køyrer forbi
  2. følgje spor;
    finne ved å søkje målretta;
    Døme
    • hunden støva opp vilt;
    • støve opp antikvitetar

Faste uttrykk

  • støve av
    tørke støv av;
    reingjere
    • han støva av pianoet og bokhyllene
  • støve ned
    1. bli dekt eller fylt av støv
      • møblene støva heilt ned
    2. bli gløymd
      • forslaget støvar ned i ei skuff;
      • turutstyret støva ned i kjellaren
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside