Avansert søk

235 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

veggskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skap (2, 1) festet på eller innebygd i veggen

chiffoniere

substantiv hankjønn

Uttale

sjifåniæ´r

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

høyt møbel med skuffer, skap og noen ganger nedfellbar skriveplate

tørkeskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppvarmet skap til å tørke ting (særlig klær) i
Eksempel
  • henge de våte klærne i tørkeskapet

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

skapelig, skaplig

adjektiv

Opphav

norrønt skapligr; jamfør skap (1

Betydning og bruk

ordentlig, skikkelig
Eksempel
  • et skapelig resultat;
  • hun fullførte løpet på en skapelig måte

roskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av ro (1

Betydning og bruk

skap (2, 1) som er laget til å stå eller henge i et hjørne;

søsterskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

solidaritet og samhold mellom kvinner

sjalusiskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skap med sjalusidør

utkrotet, utkrota

adjektiv

Betydning og bruk

prydet med krot (1)
Eksempel
  • et utkrotet skap

skruv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skrúfr ‘(hår)topp’

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, for eksempel på skap
  2. om eldre forhold: pynt på kvinnelue

Nynorskordboka 150 oppslagsord

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. om menneske, dyr og planter: det å vekse (1);
    det å bli større;
  2. det å bli større i tal eller omfang;
    Døme
    • eit område i vekst;
    • ei næring i sterk vekst;
    • veksten i bustadprisane
  3. i overført tyding: det å bli meir erfaren og reflektert;
    Døme
    • kunstnarisk vekst;
    • personleg vekst
  4. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar
  5. Døme
    • han er stor av vekst;
    • vere liten av vekst
  6. noko som har vakse fram

veikskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

Døme
  • systemet har sine veikskapar

veggskap, veggskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skap (2, 1) festa på eller innebygd i veggen

chiffoniere

substantiv hankjønn

Uttale

sjifåniæ´r

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

høgt møbel med skuffer, skap og stundom skriveplate som kan fellast ned

tørkeskap, tørkeskåp, turkeskap, turkeskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppvarma skap til å tørke ting (særleg klede) i
Døme
  • henge dei vaska plagga i tørkeskapet

syndigskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere syndig (1)

trevare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: ting laga av tre (1, 2)
Døme
  • handle med trevarer;
  • butikken sel mellom anna trevarer som hyller, skap og benkar

staskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere sta;

villmannskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

villigskap, viljugskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere villig