Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

bombing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bombe (2

Betydning og bruk

angrep med bomber (1 mot en fiendes styrker, sivilbefolkning eller infrastruktur, ofte ved bruk av bombefly;
Eksempel
  • flere ukers konstant bombing etterlot byen i ruiner;
  • mange uskyldige sivile omkom under bombingen;
  • bombingen av Namsos

støyforurensning, støyforurensing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helseskadelig støy, for eksempel fra vei, flyplass eller industri
Eksempel
  • støyforurensing fra sivile skytebaner

voldshandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

handling gjort med brutal makt;
Eksempel
  • voldshandlinger mot de sivile

statsflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flagg for en stats sivile bygninger og anlegg
Eksempel
  • i Norge brukes orlogsflagget som statsflagg

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bruk av vold mot sivile for å skape frykt og for å fremme et (politisk) mål
Eksempel
  • terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme

sivildomstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol for sivile (2 saker

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgerlig’; av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. uten tilknytning til militæret (1
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
  2. ikke i uniform
    Eksempel
    • gå i sivilt antrekk
  3. som ikke gjelder kriminalitet
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

utefront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i perioden 1940–45, i bestemt form: samlebetegnelse for militære og sivile nordmenn som sloss mot tyskerne utenfor Norge;
til forskjell fra hjemmefront

tingrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i første instans i sivile saker og straffesaker;
til forskjell fra lagmannsrett og høyesterett
Eksempel
  • bli dømt i tingretten;
  • Nedre Romerike tingrett

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

Nynorskordboka 25 oppslagsord

valdshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling gjord med brutal makt;
Døme
  • valdshandlingar mot dei sivile

statsflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flagg for sivile bygningar og anlegg i ein stat
Døme
  • i Noreg blir orlogsflagget nytta som statsflagg

våpenlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan våpen;
Døme
  • eit ulovleg åtak på våpenlause sivile

forliksråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

råd (3, 3) som meklar, og i enkelte tilfelle fell dom, i sivile saker
Døme
  • medlemene av forliksrådet;
  • saka vil bli behandla i forliksrådet

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

bruk av vald mot sivile for å skape frykt og for å fremje eit (politisk) mål
Døme
  • det er skilnad på terrorisme og legitim frigjeringskamp mot okkupasjonsmakter

sivildomstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol for sivile (2 saker

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

utefront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg om perioden 1940–45, i bunden form: fellesnemning for militære og sivile nordmenn som slåst mot tyskarane utanfor Noreg;
til skilnad frå heimefront

slakt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slakte

Tyding og bruk

  1. det å avlive (hus)dyr;
    Døme
    • kjøpe dyr til slakt;
    • selje dyr til slakt
  2. dyr som skal slaktast eller er slakta
    Døme
    • levande slakt;
    • hovudet skal sitje på slaktet
  3. kjøt eller flesk av slakta dyr
    Døme
    • kjøpe slakt
  4. det å myrde eller drepe menneske
    Døme
    • regelrett slakt av sivile
  5. hard kritikk;
    knusande dom
    Døme
    • det vart reint slakt av boka

Faste uttrykk

  • som eit slakt
    heilt utmødd
    • eg låg som eit slakt på sofaen heile helga;
    • han kryssa mållinja som eit slakt

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp