Bokmålsordboka
utefront
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utefront | utefronten | utefronter | utefrontene |
Betydning og bruk
særlig i perioden 1940–45, i bestemt form: samlebetegnelse for militære og sivile nordmenn som sloss mot tyskerne utenfor Norge;
til forskjell fra hjemmefront