Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikkofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter littsmått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobben stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt!en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund
    • middagen blir servert om litt;
    • om litt kommer stjernene fram

traktering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av traktere

Betydning og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat;
    Eksempel
    • være opptatt med traktering av gjestene
  2. det å mestre noe;
    jamfør traktere (3)
    Eksempel
    • hans traktering av tangentene lover bra

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap;
    • nominasjonsprosessen var ikke et teselskap;
    • internasjonale forhandlinger er langt fra noe teselskap

biff tartar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett av hakket eller skrapet rått kjøtt, vanligvis servert med løk og rå eggeplomme;

torsketunge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tunge (1, 1) av torsk, særlig brukt til mat
Eksempel
  • det ble servert torsketunger, lever og rogn

torskehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hode av torsk, gjerne servert som mat
Eksempel
  • kokte torskehoder

småkake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten kake
Eksempel
  • det ble servert kaffe og småkaker

matsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der det blir servert mat mot betaling;
restaurant, kafé

matplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plass der en kan spise
    Eksempel
    • de fant seg en matplass og spiste nisten sin
  2. sted der det blir servert mat mot betaling;
    Eksempel
    • de strømmet til åpningen av den nye matplassen

softis

substantiv hankjønn

Uttale

såfˊtis

Opphav

av engelsk soft ice

Betydning og bruk

myk iskrem, servert i kjeks eller beger;

Nynorskordboka 67 oppslagsord

gjestebodskost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat servert i gjestebod

traktering

substantiv hokjønn

Opphav

av traktere

Tyding og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat
    Døme
    • til gravøl skulle det vere rikeleg traktering av gjestene
  2. det å meistre noko;
    jamfør traktere (3)
    Døme
    • god traktering av strengeinstrument

wienersnitsel, wienerschnitzel

substantiv hankjønn

Uttale

vi´nersnitsel

Opphav

etter namnet på byen Wien

Tyding og bruk

snitsel av kalvekjøt servert med sitronskive, ansjos og kapers

ølhall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) der det blir servert øl

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap;
    • nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap;
    • internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap

biff tartar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett av hakka eller skrapt rått kjøt, vanlegvis servert med lauk og rå eggeplomme;

blå tone

Tyding og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues;
Sjå: blå, tone
Døme
  • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk

torskehovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovud av torsk, gjerne servert som mat
Døme
  • kokt torskehovud

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    1. spele første tone i eit musikkstykke
    2. vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

softis

substantiv hankjønn

Uttale

såfˊtis

Opphav

av engelsk soft ice

Tyding og bruk

mjuk iskrem, servert i kjeks eller beger;