Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

usamd

adjektiv

Opphav

jamfør samd

Betydning og bruk

Artikkelside

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Betydning og bruk

med samme mening;
Eksempel
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Faste uttrykk

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

usamd

adjektiv

Opphav

jamfør samd

Tyding og bruk

som ikkje har same meining eller oppfatning;
Døme
  • bli usamd med nokon om noko;
  • vere usamd med seg sjølv;
  • dei er usamde i det politiske vedtaket;
  • vi er usamde om kva ost som smakar best
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

vere einig i

Tyding og bruk

slutte seg til;
vere samd i;
Sjå: einig
Artikkelside

einig

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘einaste’, jamfør norrønt einigr ‘nokon, ingen’; av ein (2

Tyding og bruk

med same meining;
Døme
  • vere einig med nokon i ein påstand;
  • bli einige om framgangsmåten

Faste uttrykk

  • bli einig med seg sjølv
    bestemme seg;
    bli samd med seg sjølv
  • bli einig om noko
    avtale noko;
    bli samd om noko
  • vere einig i
    slutte seg til;
    vere samd i
Artikkelside

i utgangspunktet

Tyding og bruk

  1. til å begynne med;
    i starten av
    Døme
    • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
  2. som grunnprinsipp
    Døme
    • i utgangspunktet er eg samd med deg;
    • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside

utgangspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnlag eller punkt som ein går ut frå eller der noko startar
Døme
  • utgangspunktet for reisa;
  • utgangspunktet for debatten;
  • talaren tok utgangspunkt i fredsproblema

Faste uttrykk

  • i utgangspunktet
    1. til å begynne med;
      i starten av
      • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
    2. som grunnprinsipp
      • i utgangspunktet er eg samd med deg;
      • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside

ta parti

Tyding og bruk

velje standpunkt;
vere samd med ein av partane;
Sjå: parti
Døme
  • han vart tvinga til å ta parti;
  • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
  • dei tek parti med oss
Artikkelside

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvinga til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge
Artikkelside