Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
strange
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
strangr
‘stiv, spent’
Betydning og bruk
tynn trestamme uten topp og grener
Eksempel
sage opp noen
stranger
som etterledd i ord som
bjørkestrange
Artikkelside
sage opp
Betydning og bruk
dele opp med sag
;
Se:
sage
Artikkelside
ved
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
viðr
‘tre, skog, tømmer’
Betydning og bruk
dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener hos trær, busker og lyng
Eksempel
bjørka er hard i
veden
kappet og kløyvd trevirke brukt til brensel
Eksempel
sanke
ved
;
fyre med
ved
;
sage
ved
;
de hogde all
veden
i går
brukt som etterledd i
sammensetninger
: busk eller lite tre
i ord som
beinved
krossved
Faste uttrykk
bære ved til bålet
handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne
;
helle bensin på bålet
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
sage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjære eller kappe med
sag
(1)
Eksempel
sage
ved
;
de sagde tømmer
lage en lyd som minner om en sag når den skjærer
Eksempel
han satt og sagde på en fele
;
tiuren sagde og klunket
Faste uttrykk
sage opp
dele opp med sag
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 2)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
gren
1
I
,
grein
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grein
Betydning og bruk
del av et tre som vokser ut fra stammen
;
grov kvist
Eksempel
treets
grener
noe som minner om en
gren
(
1
I
, 1)
;
noe som grener seg ut
Eksempel
den ene grenen på geviret
;
en gren av elva
sidelinje av en slekt
;
jamfør
slektsgren
Eksempel
i vår
gren
av slekta
undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
Eksempel
en
gren
av matematikken
som etterledd i ord som
forsvarsgren
idrettsgren
Faste uttrykk
på den grønne gren
i en god økonomisk situasjon
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
sage over grenen en selv sitter på
Betydning og bruk
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
;
Se:
gren
,
sage
Artikkelside
kubbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
kubbi
i sammensetninger
,
beslektet med
kuv
;
opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’
Betydning og bruk
kort ukløyvd stykke av trestamme
;
kabbe
(
1
I
, 1)
Eksempel
sage
kubber
Artikkelside
kløyvsag
,
kløvsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag til å sage langs veden med
Artikkelside
løvsag
,
lauvsag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
strange
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strangaviðr
;
av
strang
Tyding og bruk
tynn trestamme utan topp og greiner
Døme
sage opp nokre strangar til ved
som etterledd i ord som
bjørkestrange
Artikkelside
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv:
saga
Vis bøying
Opphav
av
sag
Tyding og bruk
skjere eller kappe med
sag
(1)
Døme
sage ved
;
sage av ei grein
;
dei saga tømmer
lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
Døme
han sat og saga på ei fele
;
tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
sage opp
dele opp med sag
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
grein
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
samanheng
med
grine
Tyding og bruk
del av eit tre som veks ut frå stamma
;
grov kvist
Døme
bjørka har svære greiner
noko som liknar på ei
grein
(
2
II
, 1)
;
noko som greinar seg ut
Døme
greinene på hornet
;
ei grein av elva
ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt
;
jamfør
slektsgrein
Døme
den greina som bur i grannebygda
undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Døme
ei grein av kunsten
som etterledd i ord som
idrettsgrein
våpengrein
Faste uttrykk
på den grøne greina
i ein god økonomisk situasjon
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside
sage opp
Tyding og bruk
dele opp
;
Sjå:
sage
Artikkelside
sage av den greina ein sit på
Tyding og bruk
sjølv valde at det går gale med ein
;
Sjå:
grein
,
sage
Artikkelside
kubbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
kubbi
i
samansetningar
,
samanheng
med
kuv
;
opphavleg ‘noko rundt
eller
kvelvt’
Tyding og bruk
kort ukløyvd stykke av ei trestamme
;
kabbe
(
1
I
, 1)
Døme
sage kubbar
Artikkelside
gjærekasse
,
gjæringskasse
,
gjærkasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smal kasse med ferdige spor til å sage vinklar med når ein skal
gjære
(
2
II)
Artikkelside
dekupere
dekupera
verb
Vis bøying
Uttale
dekupeˊre
Opphav
av
fransk
de-
og
couper
‘skjere’
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
skjere, klippe, sage opp, stykke ut
;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate
Artikkelside
prisme
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
prizein
‘sage’
Tyding og bruk
tre-
eller
fleirsida lekam av glas
eller liknande
som kan bryte lys
i
matematikk
: lekam med parallelle og kongruente grunnflater og med tre
eller
fleire sideflater som er parallellogram
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100