Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat

sølibatkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav (særlig innenfor den katolske kirke) om at geistlige skal leve i sølibat

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

  1. plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
  2. det å være seksuelt avholdende;
    det å ikke ha sex
    Eksempel
    • hun levde i ufrivillig sølibat

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sølibatær

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller liknar sølibat

sølibatkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav (særleg i den katolske kyrkja) om at geistlege skal leve i sølibat

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomlalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

  1. plikt til å leve ugift (særleg for katolske prestar)
  2. det å vere seksuelt fråhaldande;
    det å halde seg frå å ha sex
    Døme
    • han levde i frivillig sølibat