Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
185 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

gulag

substantiv intetkjønn

Uttale

guˊlag

Opphav

kortform av russisk Glavnoje Upravlenie Lagerej ‘Direktoratet for arbeidsleirer’, som administrerte arbeidsleirene i Sovjetunionen 1930–1955

Betydning og bruk

arbeidsleir eller system av arbeidsleirer, særlig for politiske fanger
Eksempel
  • bli sendt til gulag;
  • han satt 15 år i gulag i Sibir
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

transkribere

verb

Opphav

av latin trans- og scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

  1. omskrive fra ett alfabet til et annet;
    Eksempel
    • transkribere russisk til norsk
  2. overføre komposisjon for ett instrument til andre instumenter
  3. overføre lydopptak til skrift
    Eksempel
    • transkribere samtalene
Artikkelside

sobel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra russisk

Betydning og bruk

  1. rovdyr i mårfamilien som lever i Nordøst-Asia;
    Martes zibellina
  2. pelsverk av sobel (1)
Artikkelside

flytende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte

Betydning og bruk

  1. som flyter
    Eksempel
    • holde seg flytende;
    • flytende plattformer
  2. som er i væskeform
    Eksempel
    • flytende naturgass
  3. Eksempel
    • flytende overganger
  4. som har flyt;
    Eksempel
    • snakke et flytende fransk
    • brukt som adverb
      • snakke russisk flytende

Faste uttrykk

  • flytende føde
    næring i væskeform
  • flytende hotell
    stort turistskip
  • flytende kapital
    kapital som er fritt disponibel
  • flytende kurs
    kurs som bestemmes av tilbud og etterspørsel
  • flytende rente
    rente som kan endres i løpet av avtaleperioden
  • i flytende form
    i væskeform
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Betydning og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensen der telen aldri går helt ut av jorda
Artikkelside

tulupp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra russisk

Betydning og bruk

gammeldags, lang, pelsfôret frakk
Artikkelside

steppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk

Betydning og bruk

flat, treløs slette (med gressvegetasjon);
jamfør pampas og prærie
Artikkelside

storfyrstinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. russisk adelstittel for en storfyrstes ektefelle
  2. russisk adelstittel for kvinnelig etterkommer av tsar eller keiser
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

gulag

substantiv inkjekjønn

Uttale

guˊlag

Opphav

kortform av russisk Glavnoje Upravlenie Lagerej ‘Direktoratet for arbeidsleirar’, som administrerte arbeidsleirane i Sovjetunionen 1930–1955

Tyding og bruk

arbeidsleir eller system av arbeidsleirar, særleg for politiske fangar
Døme
  • han sat 15 år i gulag i Sovjetunionen;
  • bli send til gulag
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

transkribere

transkribera

verb

Opphav

av latin trans- og scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

  1. skrive om tekst frå eitt alfabet til eit anna;
    Døme
    • transkribere russisk til norsk
  2. overføre komposisjon for eitt instrument til andre instrument
  3. overføre lydopptak til skrift
    Døme
    • transkribere samtalane med informantane
Artikkelside

sobel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå russisk

Tyding og bruk

  1. rovdyr i mårfamilien som lever i Nordaust-Asia;
    Martes zibellina
  2. pelsverk av sobel (1)
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Tyding og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda
Artikkelside

tulupp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå russisk

Tyding og bruk

gammaldags, lang, pelsfôra frakk
Artikkelside

storfyrstinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. russisk adelstittel for ektefellen til ein storfyrste
  2. russisk adelstittel for kvinneleg etterkomar av tsar eller keisar
Artikkelside

storfyrste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre russisk adelstittel for mannleg regent
    Døme
    • storfyrsten av Kiev;
    • dei russiske prinsane vart kalla storfyrstar
  2. russisk adelstittel for mannleg etterkomar av tsar eller keisar
Artikkelside

sjaman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk, truleg frå eit tungusisk språk

Tyding og bruk

person, som ved transe meiner å kunne oppnå kontakt med ånder;
medisinmann, trollmann, åndemanar (opphavleg hos nord- og sentralasiatiske folkeslag)
Artikkelside