Bokmålsordboka
tundra
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tundra | tundraen | tundraer | tundraene |
Opphav
russisk kanskje; fra samisk tundar ‘snaufjell’Betydning og bruk
flate myr- og grusstrekninger nord for den polare skoggrensen der telen aldri går helt ut av jorda