Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

plikte

verb

Betydning og bruk

ha plikt til;

være forpliktet til

Eksempel

han pliktet å holde i stand veien

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
Eksempel
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- - arbeidsplikt
  - bidragsplikt
  - meldeplikt
noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
Eksempel
- moralsk plikt;
- gjøre noe av plikt;
- det var hans simple plikt å hjelpe

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forsøming, forsømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forsøme;

Døme

ei grov forsøming;
feil og forsømingar frå vår side;
forsøming av plikta

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drag(nad) i to ulike retningar;
dualisme, kløyving
Døme
- ha eit tvidrag i hugen;
- tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
usemje, kiv
Døme
- skape strid og tvidrag

leidang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiðangr; av lei (

Tyding og bruk

om norrøne forhold: sjøvernskipnad der kystdistrikta plikta å skaffe skip, mannskap og proviant
om norrøne forhold: naturalyting til leidang (1)
om norrøne forhold: hærferd til sjøs;
krigsflåte
om norrøne forhold: (eigedoms)skatt