Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Eksempel
  • oppheve en kontrakt;
  • støtteordningen skal oppheves;
  • de har nå opphevet loven
  • brukt som adjektiv:
    • et opphevet skille

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Tyding og bruk

  1. filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
  2. lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar