Artikkelside

Nynorskordboka

dialektikk

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein dialektikkdialektikkendialektikkardialektikkane

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Tyding og bruk

  1. filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
  2. lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar