Avansert søk

1245 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianer

Betydning og bruk

det å holde seg borte fra kjøtt og fisk, eventuelt også andre produkter av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunner;
det å leve som vegetarianer

tørn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tørn (1

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn

støykilde

substantiv hankjønn

støykjelde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opphav eller årsak til støy

uten-, uta-

i sammensetning

Opphav

norrønt útan-, samme opphav som uten

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker at noe er på utsiden eller utenfor;

-en 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk -ene, som står for opphav

Betydning og bruk

etterledd brukt i betegnelse blant annet for umettede hydrokarboner;
i ord som acetylen, benzen og etylen

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Betydning og bruk

overveldende kraft, rikdom eller makt
Eksempel
  • oppsøke naturens velde

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kroppen og de fysiske behov og begjær den har;
    Eksempel
    • våre kjødelige lyster;
    • han var kjent for sine kjødelige utskeielser
  2. som har felles biologisk avstamning
    Eksempel
    • min kjødelige bror;
    • et kjødelig opphav

biogen

adjektiv

Uttale

biogeˊn

Opphav

av bio- og -gen (2

Betydning og bruk

  1. av organisk (1) opphav
  2. som er nødvendig for å bygge opp og/eller opprettholde organisk liv

tartan 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra engelsk, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. stoff i hel- eller halvull med mangefarget rutemønster
  2. ullstoff brukt i de skotske høylendingenes drakt, vevd i flere farger i et rutemønster som er særegent for hver klan (1)

Nynorskordboka 1139 oppslagsord

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • stille strengare krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald;
    • hovudpersonen fekk den strengaste straffa
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

  • strengt teke
    i røynda;
    sant å seie;
    eigenleg (3), faktisk (2)
    • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
    • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus

stri 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som strid (1

Tyding og bruk

hardt strev
Døme
  • å organisere slektsstemne kan fort bli ei stri

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller gjenstand til særskild bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

vegetarianisme, vegetarisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vegetarianar

Tyding og bruk

det å halde seg borte frå kjøt og fisk, eventuelt òg andre produkt av animalsk opphav, av etiske, samfunnsmessige eller helsemessige grunnar;
det å leve som vegetarianar

vegetarianar, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabil

Tyding og bruk

person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
  • han vart vegetarianar i tenåra;
  • denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar

tøyte

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk tote, toite; truleg same opphav som tøtte

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for kvinne som flørtar med mange ulike personar;
kvinne som ofte byter romantisk partnar;

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff
    Døme
    • kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
  2. klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
    Døme
    • vask av tøy;
    • stryke tøy;
    • han stilte i fint tøy

ase 2

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

truleg innverknad frå lågtysk asen ‘gjere sulkete arbeid’ og forelda asne ‘slite’; same opphav som ase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase og ase
  2. Døme
    • ase seg opp;
    • ase seg ut