Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1927 treff
Bokmålsordboka
981
oppslagsord
tått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þáttr
;
samme opprinnelse som
tott
(
1
I)
Betydning og bruk
hver av de trådene som et reip eller en snor er tvinnet av
i
norrøn
litteratur: kort fortelling (ofte som del av en saga)
Artikkelside
tåre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig flertall av
tår
Betydning og bruk
dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Eksempel
øynene hans ble fylt av
tårer
;
hun så på det med
tårer
i øynene
;
han felte mange
tårer
på grunn av henne
;
hun fikk
tårer
i øynene av medlidenhet
;
han lo så
tårene
trillet
;
de ble rørt til
tårer
over all hjelpsomheten
fuksia
(1)
Faste uttrykk
felle tårer over
sørge over
;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside
stadig vekk
Betydning og bruk
Se:
stadig
,
vekk
jevnlig, ofte
Eksempel
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
Eksempel
jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside
veksthus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus med vegger og tak av gjennomskinnelig materiale, og ofte klimaregulering, brukt til å dyrke planter
;
drivhus
Artikkelside
vedtak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
formell
beslutning
fattet i felleskap
;
vedtagelse
Eksempel
gjøre
vedtak
om noe
;
et enstemmig
vedtak
;
vedtaket
er bindende
;
etter
vedtak
i kommunestyret
i jus: beslutning som ikke er lovfestet, og som ofte er fattet i
forvaltning
(2)
eller
styringsorgan
;
jamfør
enkeltvedtak
Artikkelside
veggplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plass (til hylle, bilder
og lignende
) på
vegg
(1)
Eksempel
moderne leiligheter har ofte dårlig
veggplass
Artikkelside
tøyte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
toite, tote
,
trolig
samme opprinnelse som
tøtte
Betydning og bruk
nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer
;
kvinne som ofte bytter romantisk partner
;
flokse
(
1
I)
Artikkelside
tågang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å trå på tåspissene og ikke på hele fotsålen under gange
;
jamfør
tågjenger
Eksempel
små barn bruker ofte tågang
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på vei’
Betydning og bruk
i retning bort fra
;
til et sted lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Eksempel
kom deg
vekk
!
kjøre
vekk
avfallet
;
drømme seg vekk
ikke til stede
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
3
III)
Eksempel
bøkene kom
vekk
under flyttingen
;
pengene er
vekk
!
være
vekk
fra arbeidet
;
han sløste vekk hele formuen
brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
Eksempel
hun snakket villig
vekk
Faste uttrykk
borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
fort vekk
stadig, ofte
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside
underkontor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kontor
(3)
eller avdeling av en bedrift som blir administrert av et hovedkontor, men som ofte ligger et annet sted
;
jamfør
filial
Artikkelside
Nynorskordboka
946
oppslagsord
stadig vekk
Tyding og bruk
Sjå:
stadig
,
vekk
jamleg, ofte
Døme
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
Døme
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
veksthus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus med vegger og tak av gjennomskinleg materiale, og ofte klimaanlegg, nytta til å dyrke planter
;
drivhus
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
i retning bort frå
;
til ein stad lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
drøyme seg vekk
ikkje til stades
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
1
I)
Døme
boka kom vekk under flytting
;
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
Døme
snakk vekk!
Faste uttrykk
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvegodset er borte vekk
fort vekk
rett som det er, ofte
stadig vekk
jamleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
vedtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
formell avgjerd fatta i fellesskap
Døme
gjere vedtak om noko
;
gjere eit samrøystes vedtak
;
vedtaket var bindande
;
etter vedtak i kommunestyret
i
jus
: avgjerd som ikkje er lovfesta, og som ofte er fatta i
forvalting
(2)
eller
styringsorgan
;
jamfør
enkelvedtak
Artikkelside
underkontor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kontor
(3)
eller avdeling av ei bedrift som blir administrert av eit hovudkontor, men som ofte ligg ein annan stad
;
jamfør
filial
Artikkelside
tågang
substantiv
hankjønn
tågonge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å trø på tærne og ikkje på heile fotsolen
;
jamfør
tågjengar
Døme
små barn har ofte tågang
Artikkelside
tøyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
tote, toite
;
truleg
same opphav som
tøtte
Tyding og bruk
nedsetjande nemning for kvinne som flørtar med mange ulike personar
;
kvinne som ofte byter romantisk partnar
;
flogse
(
1
I)
Artikkelside
elevêr
,
elever
,
elvêr
,
elver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uroleg vêr der det ofte kjem
byer
;
byevêr
Artikkelside
byevêr
,
byever
,
bøyevêr
,
bøyever
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uroleg vêr der det ofte kjem
byer
Artikkelside
tidsoptimist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
optimist
Tyding og bruk
person som ofte undervurderer kor lang tid noko tek, og derfor blir overarbeidd eller forseinka
Døme
ho er ein tidsoptimist som tek på seg altfor mange prosjekt samstundes
Artikkelside
1
2
3
…
99
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
99
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100