Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
likskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
likhet
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
leggje vekt på
Tyding og bruk
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
;
Sjå:
leggje
,
vekt
Døme
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
vekt
,
frå
lågtysk
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fysikk
: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med
;
tyngd
Døme
selje fisk, høy etter vekt
;
mjølsekken held ikkje vekta
–
er for lett
;
handelsmannen gav god vekt
–
litt rikeleg
;
gå opp, ned i vekt
som etterledd i
eigenvekt
motvekt
nettovekt
slaktevekt
i
overført tyding
:
stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å
vege
(
2
II)
med
Døme
leggje, vege noko på vekta
som etterledd i
badevekt
fjørvekt
skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i boksing
som etterledd i
bantamvekt
flugevekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
likskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere
lik
(
3
III
, 1)
;
fellestrekk
,
slektskap
(2)
Døme
ytre likskap
;
det nye bygget har stor likskap med det gamle bygget
det å ha same status, kår, rettar
Døme
sosial likskap
;
likskap for lova
;
fridom, likskap og brorskap
Faste uttrykk
i likskap med
slik som, tilsvarande
landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
analogi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
analogiˊ
Opphav
av
gresk
analogia
‘likskap’
Tyding og bruk
samanlikning med bakgrunn i felles eigenskapar
;
samsvar
,
likskap
Døme
historia er ein analogi på den vestlege sivilisasjonen
Faste uttrykk
i analogi med
etter mønster av
;
med liknande eigenskapar som
nemninga ‘forkvinne’ er laga i analogi med ‘formann’
Artikkelside
tilsynelatande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av forelda
bokmål
late til syne
Tyding og bruk
som (ved første augekast) ser ut til å vere på ein viss måte
Døme
tilsynelatande likskap
brukt som
adverb
:
ho var tilsynelatande uskadd
;
tilsynelatande enkle oppgåver
Artikkelside
uniformitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere einsretta
eller
einsarta
;
einskap, samsvar, likskap
;
motsett
diversitet
Døme
skape uniformitet i samfunnet
Artikkelside
slåande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
som ein med éin gong legg merke til
;
oppsiktsvekkjande, påfallande
Døme
ein slåande likskap
brukt som
adverb
:
ho er slåande vakker
som frå første augeblinken verkar overtydande eller innlysande
Døme
eit slåande eksempel
;
kome med slåande poeng
Artikkelside
parallellitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
likskap, samsvar
;
det å vere
parallell
(
1
I
, 2)
Døme
ein parallellitet i lønsutviklinga
Artikkelside
i likskap med
Tyding og bruk
slik som, tilsvarande
;
Sjå:
likskap
Døme
landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100