Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø

leirete, leiret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder leire (1
    Eksempel
    • leirete bakker
  2. som er tilsølt med leire (1

leirholdig

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder leire;
Eksempel
  • leirholdig jord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø

leirete

adjektiv

Opphav

norrønt leiróttr

Tyding og bruk

  1. som inneheld, er blanda med leire (1, 1)
    Døme
    • leirete elvevatn
  2. som er tilsølt med leire (1, 1)

leirhaldig

adjektiv

Tyding og bruk

som inneheld leire;
Døme
  • leirhaldig jord