Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
  2. Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten
Artikkelside