Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kavle (

Betydning og bruk

flytholt på fiskegarn
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavle (1, 2)
rundt trestykke;
valse (1, kjevle (1, 1);
kavle (1, 1)

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kavle 2

kavla

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

binde kavl (1) på garn

Faste uttrykk

kavle seg
om sjø: gå krapp, toppe seg

kavle seg

Tyding og bruk

om sjø: gå krapp, toppe seg;

Sjå: kavle

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kavle (

Tyding og bruk

fløyt (3, 2) på fiskegarn
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavle (1, 2)
rundt trestykke;
valse (1, kjevle (1, 1);
kavle (1, 1)