Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
100 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
J
1
I
,
j
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
je
eller
jådd
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
j
Eksempel
stor J
;
liten j
;
J kommer mellom I og K i alfabetet
Artikkelside
J
2
II
symbol
Betydning og bruk
symbol for
joule
Artikkelside
gramnegativ
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
første ledd etter
navnet
til den danske legen
H.C.J. Gram
, 1853-1938
Betydning og bruk
om bakterier: som er motstandsdyktige mot antibiotiske legemidler
;
i motsetning til
grampositiv
Eksempel
multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
;
på defensiven
epidemien er på vikende front
Artikkelside
muljere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
mouiller
‘gjøre bløt’
,
fra
latin
mollis
‘bløt, myk’
;
opprinnelig ‘gjøre myk’
Betydning og bruk
uttale en konsonant med en j-lignende biklang
;
palatalisere
Faste uttrykk
muljert lyd
palatal
(
1
I)
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
I
1
I
,
i
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
i
Eksempel
stor I
;
liten i
;
i kommer foran j i alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang i
Faste uttrykk
prikken over i-en
tillegg som gjør noe fullkomment
;
krona på verket
de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside
framfor
,
fremfor
preposisjon
Betydning og bruk
foran
(1)
Eksempel
ligge like
framfor
nesa på en
;
‘g’
framfor
‘i’ blir uttalt ‘j’
heller enn, i stedet for
Eksempel
velge penger
framfor
ære
;
satse på kollektivtrafikk
framfor
privatbilisme
Faste uttrykk
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
Artikkelside
volapyk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
world
og
pük
‘språk’
;
etter
engelsk
speak
, opprinnelig ‘verdensspråk’
Betydning og bruk
internasjonalt, kunstig hjelpespråk
;
jamfør
esperanto
Eksempel
volapyk
ble offentliggjort i 1879 av den tyske presten J.M. Schleyer
Artikkelside
vokalisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
vocaliser
‘synge på vokaler’
Betydning og bruk
uttale som
vokal
(
1
I)
Eksempel
vokalisere
en j til i
sette inn vokaltegn i skrift der de mangler,
for eksempel
i semittiske skriftspråk
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
J
1
I
,
j
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
je
eller
jådd
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
j
Døme
stor J
;
liten j
;
J kjem etter I i alfabetet
Artikkelside
J
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for
joule
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
tverrtre som dannar botn i ein dørkarm
;
dørterskel
,
dørstokk
(1)
Døme
opne døra og stige over terskelen
naturleg høgd under vatn,
til dømes
i ein fjord
;
jamfør
terskelfjord
i
overført tyding
: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
Døme
minske terskelen for intern kritikk
;
ha høg terskel for å be om hjelp
;
det må vere ein låg terskel for å varsle
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Faste uttrykk
kome over terskelen
overvinne motførestillingar
kome over terskelen og melde seg på eit kurs
stå på terskelen til
stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside
muljere
muljera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
mouiller
‘gjere blaut’
,
frå
latin
mollis
‘blaut, mjuk’
;
opphavleg ‘gjere mjuk’
Tyding og bruk
uttale ein konsonant med ein j-liknande biklang
;
palatalisere
Faste uttrykk
muljert lyd
palatal
(
1
I)
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside
I
1
I
,
i
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
i
Døme
stor I
;
liten i
;
i kjem framom j i alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang i
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside
framfor
,
framføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
framanfor
,
føre
(
3
III
, 2)
,
andsynes
(1)
Døme
matta
framfor
senga
;
liggje like
framfor
nasen på ein
;
gå
framfor
meg!
sjå
framfor
seg
;
‘g’ blir uttalt ‘j’
framfor
‘i’
;
stå
framfor
ei forsamling
;
stå
framfor
eit problem
;
ha tida
framfor
seg
heller enn, i staden for, framom
Døme
velje pengar
framfor
ære
;
denne planen har føremoner
framfor
den andre
;
eg byrjar å gå
framfor
å stå og vente
Faste uttrykk
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
Artikkelside
vesleputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter fantasilandet
Lilliput
i romanen ‘Gullivers reiser’ av J. Swift der innbyggjarane var seks tommar høge
Tyding og bruk
spelar på
vesleputtlag
;
jamfør
miniputt
Artikkelside
stifinnar
,
stigfinnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
pathfinder
, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn
;
av
sti
(
2
II)
Tyding og bruk
person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
speidar
(2)
som går i femte til sjuande klasse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100