Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

tex

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for trådtykkelse som angir hvor mange gram 1000 meter av et garn veier

tungmetall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

metall med større tetthet enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall

grim 2

adjektiv

Opphav

norrønt grimmr; beslektet med gram (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • den grimme andungen

gram i hu

Betydning og bruk

forbitret;
Se: gram, hu
Eksempel
  • være sint og gram i hu

telegram

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av tele- og -gram

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kort, skriftlig budskap sendt med telegraf (1)
    Eksempel
    • sende et telegram;
    • telegrammene kom i formiddag
  2. om eldre forhold: utskrift av telegram (1);
    Eksempel
    • hun holdt telegrammet i hånden

seismogram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -gram

Betydning og bruk

kurve som en seismograf viser

demerarasukker

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på elva Demerara i Guyana

Betydning og bruk

lysebrunt rørsukker i krystallinske korn
Eksempel
  • tilsett 120 gram demerarasukker;
  • dryss over demerarasukkeret

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter navnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853-1938

Betydning og bruk

om bakterier: som er motstandsdyktige mot antibiotiske legemidler;
i motsetning til grampositiv
Eksempel
  • multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu

Nynorskordboka 56 oppslagsord

vekteining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grunneining i eit vektsystem
Døme
  • i det metriske systemet er vekteininga gram

tex

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for trådtjukn som seier kor mange gram 1000 meter av eit garn veg

grom

adjektiv

Opphav

samanheng med gram (3 og grim (2; same opphav som grum (1

Tyding og bruk

  1. gild, framifrå, storveges
    Døme
    • ein grom bil;
    • dette er gromme greier;
    • det grommaste rommet i huset
    • brukt som adverb
      • koret song gromt
  2. Døme
    • gjer dette, så er du grom

tungmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall med større tettleik (2) enn 5 gram per cm3;
jamfør lettmetall

telegram

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og -gram

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kort, skriftleg melding send med telegraf (1)
    Døme
    • sende eit telegram;
    • telegrammet kom med gode nyhende
  2. om eldre forhold: utskrift av telegram (1);
    Døme
    • han la telegrammet på skrivebordet

seismogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

kurve som ein seismograf viser

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

gremje, gremme

gremja, gremma

verb
kløyvd infinitiv: gremja, gremma

Opphav

norrønt gremja; av gram (3

Tyding og bruk

gjere sorgfull eller bitter
Døme
  • det grem meg at eg gløymde det

Faste uttrykk

  • gremje seg
    kjenne seg bitter eller irritert;
    gremjast (1)
    • dei går der og grem seg;
    • dei gramde seg over at lasset var tungt

gramme

gramma

verb

Opphav

av gram (3

Faste uttrykk

  • gramme seg
    gremje seg, klage