Avansert søk

116 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

svisj 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

susende lyd av noe som farer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

på null komma svisj

Betydning og bruk

svært raskt;
Se: svisj
Eksempel
  • vi var framme på null komma svisj

sydvest 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanntett hodeplagg med skygge (1, 4) framme og sid brem bak

i pannebrasken

Betydning og bruk

i tankene;
i bevisstheten;
Eksempel
  • ideen ligger lengst framme i pannebrasken;
  • det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken;
  • minnet sitter fast i pannebrasken

pannebrask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste og fremste del av hodet;
Eksempel
  • ta ballen på pannebrasken

Faste uttrykk

  • i pannebrasken
    i tankene;
    i bevisstheten
    • ideen ligger lengst framme i pannebrasken;
    • det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken;
    • minnet sitter fast i pannebrasken

underbitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn tennene i overkjeven
Eksempel
  • ha underbitt

historisk presens

Betydning og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’;

forut for sin tid

Betydning og bruk

lenger framme i utvikling enn samtiden;
Se: forut, tid
Eksempel
  • filmen var forut for sin tid

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

Nynorskordboka 71 oppslagsord

støytfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke framme og bak på eit køyretøy til å dempe støyt ved kollisjon

på null komma svisj

Tyding og bruk

svært raskt;
Sjå: svisj
Døme
  • vi var framme på null komma svisj

svisj 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

susande lyd av noko som fer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

symjefot, svømmefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot på dyr (ofte fugl) med symjehud
  2. sko i plast eller gummi med ei flat forlenging framme som gjer det lettare å symje
    Døme
    • dei brukte våtdrakt og symjeføter

knuterosen

substantiv hankjønn

knuteros

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rosen

Tyding og bruk

hudsjukdom som gjev feber og ømme raude knutar, særleg framme på leggene;
erythema nodosum

forut

adverb

Opphav

av tysk voraus; av for (6 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • land i sikte forut
  2. på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
    til skilnad frå akterut (1)
    Døme
    • matrosen stod forut

Faste uttrykk

  • forut for
    før (3, 1);
    i forkant av
    • forut for valkampen;
    • i tiåra forut for okkupasjonen
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid

i pannebrasken

Tyding og bruk

i tankane;
i medvitet;
Døme
  • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
  • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
  • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken

pannebrask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • ta ballen på pannebrasken

Faste uttrykk

  • i pannebrasken
    i tankane;
    i medvitet
    • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
    • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
    • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken

sjakett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av jaque ‘jakke’

Tyding og bruk

svart, enkelknept mannsjakke, som er avrunda framme og har avrunda flak bak

underbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Døme
  • ha underbit