Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
161 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former
Artikkelside

junonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til Juno, den romerske gudinnen for ekteskapet

Betydning og bruk

med svulmende former;
Eksempel
  • junoniske figurer
Artikkelside

frodig

adjektiv

Opphav

beslektet med frau og fråde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en frodig bygd;
    • frodig vegetasjon
  2. Eksempel
    • frodige former
  3. Eksempel
    • ha en frodig fantasi;
    • frodige skildringer
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

sink 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

komposittkapitel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kapitel (1) som forener joniske og korintiske former
Artikkelside

sølvsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som smir, former og lager gjenstander av sølv
Artikkelside

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Betydning og bruk

stykke som blir igjen av ulike former for verdipapirer etter at en har klippet eller revet av kupongen
Eksempel
  • talongene i loddboka
Artikkelside

forme seg

Betydning og bruk

ta eller ha en viss form;
Se: forme
Eksempel
  • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
  • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som opptrer i ulike former;
annleis forma;
motsett isomorf
Artikkelside

arkaisk

adjektiv

Uttale

arkaˊ-isk

Opphav

av gresk arkhaios

Tyding og bruk

Døme
  • eit språk med arkaiske former
Artikkelside

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Tyding og bruk

stykke som blir att av ulike former for verdipapir etter at ein har klipt eller rive av kupongen
Døme
  • talongen på ein tippekupong
Artikkelside

spa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Spa i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad

Tyding og bruk

  1. stad eller verksemd som tilbyr ulike former for bad og behandling med og i vatn
  2. bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene
Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mi – eg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppen – del av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeret – stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tida – siste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside