Avansert søk

268 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

av latin singulus ‘eneste, enkelt’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
forkorta sg. eller sing.;
motsatt pluralis

Nynorskordboka 267 oppslagsord

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

stykk

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som stykke (1

Tyding og bruk

eksemplar;
forkorta stk.
Døme
  • bestille tre stykk billettar

Faste uttrykk

  • per stykk
    for kvart eksemplar;
    for kvart stykke
    • det kostar ti kroner per stykk

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

bruksnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forkorta bnr.

spiseskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. større skei til å ete med;
  2. brukt som måleining i matlaging: 15 ml;
    forkorta ss
    Døme
    • ei spiseskei olje
  3. mengd som rømmest i ei spiseskei
    Døme
    • ha i ei spiseskei rømme

posttraumatisk stressliding

Tyding og bruk

angstliding som kjem av svært skremmande opplevingar som ein ikkje får handsama tilstrekkeleg i etterkant;
forkorta PTSD;
Døme
  • etter terapi vart han frisk att frå den posttraumatiske stresslidinga

posttraumatisk

adjektiv

Opphav

av post-

Tyding og bruk

som oppstår etter éi eller fleire traumatiske hendingar
Døme
  • slite med posttraumatisk stress etter den forferdelege ulykka

Faste uttrykk

  • posttraumatisk stressliding
    angstliding som kjem av svært skremmande opplevingar som ein ikkje får handsama tilstrekkeleg i etterkant;
    forkorta PTSD
    • etter terapi vart han frisk att frå den posttraumatiske stresslidinga

postskriptum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

etterskrift i brev eller liknande;
forkorta PS eller ps

post mortem

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

etter døden;
forkorta p.m.
Døme
  • han fekk medaljen post mortem

poste restante

adverb

Uttale

pås`te restan`te eller  påst restanˊgt

Opphav

frå fransk ‘post som blir liggjande’

Tyding og bruk

post som adressaten skal hente på poststad;
forkorta p.r.
Døme
  • brevet vart sendt poste restante