Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg;
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv
  2. fint pulver eller fine partikler

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • riste støvet av sine føtter
    bryte opp og forlate noe
    • jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
  • støvets år
    den høye alderdom

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film om en grønn gnom
  2. nedsettende: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Eksempel
    • en sur gnom som saboterer alt

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; trolig beslektet med lavtysk fudde ‘fille’

Betydning og bruk

uselvstendig og naiv person;
Eksempel
  • han er en dumsnill fjott;
  • føle seg som en fjott;
  • din fjott!

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tufs 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten klump av samanfiltra hår eller tekstil;
    tjafs, tust, dott
    Døme
    • ein tufs med hår
  2. tåpeleg person;
    Døme
    • din elendige tufs!
    • for ein tufs av ein sjef
  3. Døme
    • ein tufs til kar

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; truleg samanheng med lågtysk fudde ‘fille’

Tyding og bruk

usjølvstendig og naiv person;
Døme
  • han er ein fjott;
  • einfaldige fjottar;
  • din fjott!

dusting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein skikkeleg dusting

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dust (1; jamfør dustete

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein skikkeleg dust

dust 3

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk stof

Tyding og bruk

  1. små, lette fjom;
    Døme
    • tørke støv;
    • langs grusvegane blir det mykje støv;
    • ha ei finstove som berre står og samlar støv
  2. fint pulver eller fine partiklar

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • i alders støv
    i alderdomen
  • riste støvet av føtene sine
    bryte opp og forlate noko
    • eg rista støvet frå heimstaden av føtene mine og flytta til Trondheim

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: dysja

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  1. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  2. boltre seg, leike
  3. Døme
    • ikkje duste til noko

dyste

dysta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  1. riste (så noko fyk)
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • dyste seg
    briske seg

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk sigrande ut av den store dysten mot serieleiaren