Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
svupp
2
II
interjeksjon
Opphav
fra
tysk
lydord
Betydning og bruk
brukt til å gjengi en dump, sugende lyd
Eksempel
svupp
, sa det i de våte støvlene
Artikkelside
dump
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
dumpf
‘utydelig, uklar’
Betydning og bruk
om lyd:
hul
, dempet
Eksempel
et
dumpt
smell
;
en dump lyd
uklar
;
ubestemmelig
Eksempel
en
dump
smerte
;
dump forvirring
Artikkelside
hul
,
hol
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holr
Betydning og bruk
som har et tomt rom innvendig
Eksempel
en
hul
trestamme
;
veggen var
hul
som har rundaktig, skålformet fordypning
Eksempel
ha
hule
kinn
sulten
falsk
(
2
II)
,
tom
(
2
II
, 5)
Eksempel
hule
fraser
;
mye av det han sier, virker
hult
dyp
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
hul
stemme
;
en
hul
hoste
Faste uttrykk
ha i sin hule hånd
ha fullstendig kontroll over
han har dem i sin hule hånd
Artikkelside
spretthopp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite skihopp med dump som gir stor sprett
Eksempel
noen har laget et spretthopp i bakken
hopp
(
1
I
, 1)
rett opp uten tilfart
Eksempel
de tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside
plumpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
falle eller tråkke i vann, gjørme
eller lignende
med en dump lyd
Eksempel
plumpe
i vannet
;
hun plumpet uti på dypt vann
Faste uttrykk
plumpe ut
si noe uoverlagt
;
forsnakke seg
han plumpet ut med hele historien
om ytring: bli sagt på en uoverveid eller klossete måte
spørsmålet bare plumpet ut av henne
plumpe uti
gjøre eller si noe dumt
Artikkelside
søkke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
søkkva
Betydning og bruk
sige eller gli nedover
;
synke
(1)
Eksempel
søkke
sammen
;
søkke
i jorda
;
sleden søkker dypt i snøen
;
skuta sakk på grunt vann
gi en dump lyd
Eksempel
han gikk i bakken så det sakk
;
det kom et smell så det sakk i hele huset
gi et rykk
Eksempel
det sakk i henne da hun hørte det
Artikkelside
søkk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
søkke
(
2
II)
Betydning og bruk
grop i bakken
;
fordypning
,
senkning
(
2
II
, 1)
Eksempel
det lå igjen snø i
søkkene
dump lyd
Eksempel
det gav et
søkk
i hele huset
rykk av skrekk, overraskelse
eller lignende
;
støkk
Eksempel
det gikk et
søkk
gjennom dem
Artikkelside
asfaltkant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kant
eller
liten dump der et asfaltert område slutter
Eksempel
havne utenfor asfaltkanten med et av hjulene på bilen
Artikkelside
bums
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi brå, dump lyd
Eksempel
bums
! der falt han
Artikkelside
bumse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
falle eller slippe seg ned med dump lyd
;
deise
(1)
Eksempel
han bumser ned på stolen
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
svupp
2
II
interjeksjon
Opphav
frå
tysk
lydord
Tyding og bruk
brukt til å gje att ein dump, sugande lyd
Døme
svupp, sa det i dei våte støvlane
Artikkelside
søkke
2
II
søkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
søkkva
Tyding og bruk
sige eller gli nedetter
Døme
båtane støytte i hop og sokk
;
sola sokk i havet
;
grumset søkk ned på botnen
;
hjula sokk ned i gjørma
;
snøen søkk i hop
bli lågare
Døme
prisane søkk
;
talet på medlemer har sokke
brukt som adjektiv:
søkkande elevtal
sige saman
;
segne
(
2
II)
Døme
søkke saman
;
søkke i kne
gli inn eller trengje seg djupt inn
Døme
øksa sokk godt inn i treleggen
gje ein dump, kjøvd lyd
Døme
han gjekk i bakken så det sokk
;
det sokk i heile huset av smellen
gje eit rykk
Døme
det sokk i henne da ho høyrde det
Faste uttrykk
vere som sokken i jorda
vere heilt borte
sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside
dølen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
dulen
Tyding og bruk
om lende: som lagar ei deld eller
dokk
(
1
I)
Døme
garden ligg døle til
avstengd
;
kvelande,
ufrisk
Døme
dølen luft
om lyd: døyvd,
dump
(
3
III)
,
uklar
Artikkelside
dump
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
dumpf
‘utydeleg, uklar’
Tyding og bruk
om lyd: døyvd, hol, dempa
Døme
eit dumpt smell
;
ein dump, illevarslande lyd
uklar
Døme
ei dump smerte
Artikkelside
spretthopp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite skihopp med dump som gjev stor sprett
Døme
nokon har laga eit spretthopp i bakken
hopp
(
1
I
, 1)
rett opp utan tilfart
Døme
dei tok ti spretthopp som oppvarming
Artikkelside
plumpe
plumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle eller tråkke i vatn, gjørme
eller liknande
med ein dump lyd
Døme
ungen plumpa i sølevatnet
Faste uttrykk
plumpe ut
seie noko uforvarande
;
forsnakke seg
ho plumpa ut med sanninga
om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
plumpe uti
seie noko dumt
;
dumme seg ut
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(5)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
dauv
,
døv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
daufr
;
samanheng
med
doven
Tyding og bruk
som manglar høyrselssansen
Døme
vere
dauv
på eine øyret
brukt som substantiv:
ei foreining for dauve og høyrselshemma
i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
Døme
vere
dauv
for alle bøner
;
leiinga er dauv for kritikk
doven
(2)
, lite salt
;
sløv
Døme
dauv
smak
tung (i kroppen)
;
i ulag
om lyd: hol,
dump
(
3
III)
Faste uttrykk
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
vende det dauve øyret til
ikkje vilje høyre etter
typisk leiaren å vende det dauve øyret til
;
vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Artikkelside
søkk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
søkk
(
1
I)
og
søkke
(
2
II)
Tyding og bruk
grop i bakken
;
fordjuping
(2)
,
senking
(2)
Døme
eit lite søkk i lendet
dump lyd
Døme
det gav eit søkk i heile huset
rykk av skrekk, overrasking eller liknande
;
støkk
Døme
det gjekk eit søkk gjennom dei
Artikkelside
bumse
2
II
bumsa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
falle eller sleppe seg ned med ein dump lyd
Døme
ho stod og svaga litt før ho bumsa ned
buse (ut)
Døme
bumse ut med alt
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100