Bokmålsordboka
bumse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bumse | bumser | bumsa | har bumsa | bums! |
| bumset | har bumset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bumsa + substantiv | bumsa + substantiv | den/det bumsa + substantiv | bumsa + substantiv | bumsende |
| bumset + substantiv | bumset + substantiv | den/det bumsede + substantiv | bumsede + substantiv | |
| den/det bumsete + substantiv | bumsete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
falle eller slippe seg ned med dump lyd;
Eksempel
- han bumser ned på stolen