Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

Betydning og bruk

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;

for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke

Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

Betydning og bruk

i retorikk: høytidelig tiltale (, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep

Eksempel

‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

Tyding og bruk

i ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging;

til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje

Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep

Døme

‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe

Artikkelside