Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

for å si det med

Betydning og bruk

for å sitere;
Se: si
Eksempel
  • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    1. avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    2. gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    3. avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

selvlært, sjøllært

adjektiv

Betydning og bruk

som har skaffet seg kunnskaper eller utdanning på egen hånd
Eksempel
  • Ivar Aasen var en selvlært mann
Artikkelside

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

normalform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form som på en eller annen måte er den vanlige eller regelrette
Eksempel
  • i normalform bør hun vinne lett;
  • Ivar Aasen satte opp den første normalformen for nynorsken
Artikkelside

anekdote

substantiv hankjønn

Uttale

anekdoˋte

Opphav

gjennom fransk; fra gresk ‘det som ikke er utgitt’

Betydning og bruk

kort, karakteristisk ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet
Eksempel
  • de mange anekdotene om Ivar Aasen
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

sitere

sitera

verb

Opphav

frå latin ‘kalle fram’

Tyding og bruk

gje att skrift eller tale ordrett;
Døme
  • sitere Bibelen;
  • sitere Aasen;
  • sitere noko etter ein annan
Artikkelside

skilsetjande, skilsettande

adjektiv

Opphav

av skil (1

Tyding og bruk

som set skilje
Døme
  • grammatikken og ordboka til Aasen er skilsetjande verk i norsk målsoge
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

sjølvlært

adjektiv

Tyding og bruk

som har skaffa seg kunnskap eller utdanning på eiga hand
Døme
  • Ivar Aasen var ein sjølvlært mann
Artikkelside

salig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sæl

Tyding og bruk

  1. som får evig liv;
  2. særleg brukt om kjende personar: avliden (1)
    Døme
    • dette kunne salig Ivar Aasen ha skrive;
    • som salige mattelæraren vår brukte å seie
  3. svært lykkeleg
    Døme
    • han blir salig i blikket
    • brukt som adverb:
      • vere salig full

Faste uttrykk

  • ei salig blanding
    ueinsarta samanstilling
    • ei salig blanding av gammalt og nytt
Artikkelside

versere

versera

verb

Opphav

av latin versari ‘vende seg’, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

  1. vere i omløp
    Døme
    • det verserer mange historier om Ivar Aasen
  2. i jus: vere til behandling i rettssystemet
    Døme
    • saka verserer i retten
Artikkelside

og fleire

Tyding og bruk

og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.;
Sjå: fleire
Døme
  • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

normalform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form som på ein eller annan måte er den vanlege eller regelrette
Døme
  • Ivar Aasen sette opp den første normalforma for nynorsken;
  • i normalform vinn ho lett
Artikkelside

anekdote

substantiv hankjønn

Uttale

anekdoˋte

Opphav

gjennom fransk; frå gresk ‘det som ikkje er utgjeve’

Tyding og bruk

kort, karakteristisk, men ikkje stadfesta soge om ein kjend person eller ei kjend hending
Døme
  • dei mange anekdotane om Ivar Aasen
Artikkelside