Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

-het

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lavtysk -he(i)t, opprinnelig selvstendig ord ‘måte, beskaffenhet’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv særlig av adjektiv;

i ord som dumhet, enhet, ensomhet, godhet, menneskehet og tilgjorthet

hete 2

verb

Opphav

norrønt hita; av het

Betydning og bruk

varme (opp)
Eksempel
- sola hetet opp svabergene
gi varme
Eksempel
- det hetet godt fra ovnen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hete 3

heta

verb

kløyvd infinitiv: heta

Opphav

norrønt hita; av heit

Tyding og bruk

gjere varm;
heite (4, 1)
Døme
- hete vatnet
gje varme;
stråle ut
Døme
- omnen hetar
brenne (2, 4), svi (1, 2)
Døme
- det hetar i kjakane

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

det å gjere heit (1);
oppheting (til dømes av jern i smia)
Døme
- det er gjort med tre heter
tid som jernet held seg smivarmt
strid (1, 2);
ri (1, 1)
Døme
- det vart ei hard hete